Historie

Historien om Arendal

I 1807 vokste Arendal til vår nest største sjøfartsby etter Bergen med 11 prosent av landets handelstonnasje. Krigen og dårlige tider etterpå rammet også Arendal, men ny vekst i sjøfart og handel toppet seg fra 1851 da England opphevet Navigasjonsakten. I 1884 var Arendal Norges fremste sjøfartsby med ca. 500 skip på i alt 210 000 tonn (13 % av landets tonnasje). Da var imidlertid glansperiode over, og Arendal og de daværende nabokommunene gikk sammen med hele regionen inn i en stagnasjonsperiode som med kortere avbrudd varte frem til 1945.

Tyholmen er Arendals eldste bydel, og har bevart mye av sitt særpreg takket være bevaring og fornyelse av den gamle bebyggelsen. Her ligger Trefoldighetskirken med 82 m høyt tårn, og byens rådhus, frem til år 2005, som er Norges høyeste trebygning, tegnet av arkitekt Peder B. Pollen ligger flere gamle severdige hus, bl.a. Den gamle tollbod fra 1676. Øvre Tyhommen mot Kittelsbukta har gammel småhusbebyggelse. Etter tre bybranner på 1800- tallet ble deler av kanaler gjenfylt og bebyggelsen gjenreist i mur, med unntak av Tyholmen. Den vellykkede restaureringen av trearkitekturen gav Tyholmen Europa Nostra-prisen for miljøbevaring i 1992.

Innenfor Tyholmen ligger dagens bysentrum med moderne forretningsstrøk og en særegen blanding av gammelt og nytt; høydedragene omkring er blitt i stor grad brukt til boligstrøk, men har også gitt plass til skoler og andre institusjoner.

Trelasteksport ble tidlig en viktig inntektskilde i Arendal. Skotter og nederlendere kom til uthavnene ved Arendal for å kjøpe trelast. Fra først var det den kystnære skogen som ble hogd. Senere måtte man lenger inni landet for å finne skog til hogst. Elvene og elvemunningene ble sentrale steder for tømmer og trelasthandel.

Jerngruver og jernverk har vært viktig næring i Arendalsområdet. Arendalsfeltet er landets rikeste jernmalmforekomst, og malmen er av usedvanlig god kvalitet. Et av landets første jernverk ble etablert ca 1585 i Barbu med navnet Barbu jernverk. Jernverket leverte malm til de fleste norske jernverk, blant andre Fritzøe Jernverk i Larvik.

I 1819 fikk folk i Arendal en spesiell opplevelse: Et dampskip besøkte byen. Det amerikanske «Savannah» var innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang et dampskip anløp norsk havn.

Navigasjonsakten ble opphevet i 1849, og dette ga skipsfartsnæringen i Arendal et løft. Arendals store flåte av seilskip kunne nå frakte varer til England; ikke bare fra Norge, men også fra tredjeland. Omkring 1880 var Arendal landets største Skipsfartby målt i tonnasje, og denne tiden var byens gulladder framfor noen. Velstanden ga seg uttrykk i byggverk som trefoldighetskirken og den store skolebygningen på toppen av Tyholmen. En stor del av den gamle trehusbebyggelsen Arendal er kjent for ble oppført i denne periden midt på 800- tallet.

Arendalskrakket i 1886 rammet byen hardt. Det startet med at banken Arendals Privatbank gikk konkurs etter at medeieren Axel Nicolai Herlofson hadde begått underslag og regnskapssvindel. Dette førte til et ras av konkurser. Særlig ble befolkningen utenfor sleve byen, i omegnkommunen Barbu, rammet av stor arbeidsløshet, opp mot 50 % . Mange valgte å emigrere til USA. Krakket førte til at Det norske arbeiderparti ble stiftet i 1887, i Barbu kommune. I Krakket var tro en viktig årsak til at Arendalsrederne ikke klarte å følge med da skipsfartssnæringen gikk fra seil til dampskip noen år seinere.

Krakket førte også til en byutvidelse, som skjedde mot arendalsborgernes vilje: I 1902 ble nabokommunesammenslåing i Norge. En rekke utbygginger på begynnelsen av 1900-tallet skjedde i Barbu. Her fikk Arendal sin jernbanestasjon, og her foregikk utbyggingen av Arendal havn.

Skipsfarten var fortsatt en viktig næring. I 1939 hadde Arendal landets 4.største tanksipsflåte; bare Oslo, Bergen og Stavanger var større. Sin siste glanstid som skipsfartsby hadde Arendal i 1970- årene.

I morgentimene 9.april 1940 ble Arendal besatt av tyske styrker som ikke møtte motstand. Et hjulrytterkompani ble satt i land, og deres oppgave var å kutte telegrafkabelen til England som gikk ut fra Hisøy.

I 1992 ble den og de tidligere kommunene Moland, Øyestad, Tromøy og Hisøy slått sammen til storkommunen Arendal.

HISTORIEN OM EYDEHAVN

aHavn_SamEyde01Sam Eyde, den evige grunder

Da Staksnæs skulle få nytt navn, valgte man Eydehavn etter Sam Eyde, arendalsmannen som var initiativtageren til industrien på Staksnæs. Sam Eyde er den andre industrielle revolusjons mann
i Norge. Han var selve nøkkelpersonen under denne revolusjonen.

Tre nye industrisenter er knyttet til Eydes navn. Først og fremst gjelder det Rjukan der det ble skapt et stort industristed hvor det tidligere bare hadde vært en glissen bebyggelse av spredte gårder. Et annet industristed var Odda som oppsto på kraften fra Tyssefallene, som Eyde og hans ingeniører utbygde. Det tredje stedet er det som kom til å bære hans navn, Eydehavn på Sørlandet.

Eydehavn er et industristed i Arendal kommune, 10 km nordøst for Arendal by. Tidligere het stedet Næs (Nes) etter gården med samme navn, men ble døpt Eydehavn etter industrigrunder Sam Eyde 12. juli 1913. I 1922 ble navnet endret offisielt til «Eydehamn», men ble skiftet tilbake til Eydehavn i 1964.

Arendal havn ligger på Eydehavn og er Arendal kommunale havnevesens kaianlegg på smelteverkets gamle dypvannskai på Eydehavn, åpnet i 2008. Hensikten var å skape nye arbeidsplasser på Eydehavn, og gi Arendal og Aust-Agder et moderne og hensiktsmessig kaianlegg.

 

Steder oppkalt etter Sam Eyde